tirsdag 28. mai 2013

Lille Grimme Arne Trenger Ris

Da jeg som barn kjørte sørlandskysten i bil, ble jeg lært den overnevnte huskeregelen. Det var en enkel måte å lære sørlandsbyene til et barn som egentlig ikke var så særlig interessert.

Denne gangen har jeg og Eilif vært så heldig å passere alle sørlandsbyene i kajakk!

Bak oss har vi fem gode padledager fra Langesund til Søgne utenfor Kristiansand. Vinden har vært med oss, og vi har holdt dagsetapper mellom 35-40 km.

Den første sørlandsbyen vi padlet inn i var "Ris" eller Risør. Et fantastisk nydelig sted. Vi gled inn i bukta i sval kveldsluft etter 40 km på vannet og på brygga stod to kjente fjes på brygga, klare med champagne og glass. Christian og Tiril Schou inviterte oss inn til å bo hos dem i huset i Risør. Da vi kom inn døra duftet det saftige hamburgere, en kald pils ventet, sammen med kveldsbad og badstu.
Dagen etterpå dro vi hele gjengen inn til sentrum for å kjøpe softis. Tusen hjertelig takk for at dere er så snille :)
Tiril og Christian venter på oss på brygga i Risør
Solkrem er viktig, både for liten og stor :)


Både "Trenger" Tvedestrand, "Arne" Arendal og "Grimme" Grimstad padlet vi forbi, fordi forholdene var såpass gode at vi ville holde oss utskjærs. Istedenfor softis på hjørnet valgte vi stekt lyr i panna, shorts og t-skjorte og to netter på svaberg i havgapet. Vi har også fått mye bruk for padleguidene som Lars Verket sponset oss med før vi reiste. Takk Lars for hjelpen med blant annet leirplasser!

Nydelige kvelder på Sørlandskysten.

Stekt lyr til lunsj :P

På skattejakt etter torsken på Torskeholmen. Før vi reiste fikk vi et skattekart av Marina, en venninne i Sogndal, og vi fant frem til den hemmelige fiskeplassen. Men fisk ble det ikke, selv om skattejakten var meget spennende. Takk for krydder i hverdagen Marina :)
Fantastisk padling i den ytre skjærgården!


"Lille" Lillesand besøkte vi derimot. Både min mor og Eilifs søster passerte i bil samme dag, og kom ned til brygga i idylliske Lillesand for å møte oss. Det var kjekt å møte dem begge, og mor spanderte pizzabakeren på alle sammen. Etterpå spanderte  
Trine, Eilifs søster softis på oss som dessert. Tusen masse takk til begge to. Vi sliter forøvrig ikke noe særlig med å holde vekta her på sørlandet ;)
Besøket i Lillesand var derimot ikke ferdig. Da vi skulle sjøsette kajakkene i kveldingen og padle videre, stod to karer og stirra på kajakkene våre. Det viser seg å være to av de ivrigste padlerne i Lillesand, Tor og Kay. De hadde vært ute på havet, i håp om å møte meg og Eilif! Istedenfor møtes vi på land. Vi blir stående å prate nesten to timer, og får gode tips om ruta videre. Neste gang vi er i området blir det en padletur med dere gutta! Takk for hyggelig prat :)

Softis til dessert i Lillesand

Kay og Tor slår av en hyggelig prat med oss utafor kajakklubben i Lillesand. På bildet forsøker Kay  å komme "på høyde" med Tor, derav knekken i knærne.


I går var også en spennende dag. En journalist fra NRK Sørlandet dukker opp og intervjuer oss på sandstranda.
Utpå kveldingen i Høllen dukker også en journalist fra Fedrelandsvennen opp, og jammen blir det ikke et intervju til. Snakk om staselig besøk :)




Idag har vi hvilt kroppene og vært hos fysioterapeuten Janne som jobber  i Skippergata i Kristiansand. Etter halvannen time med massasje og oppmykning er vi to nye karer. Forøvrig har vi hatt privat sjåfør, Knut, den gamle løpetreneren til Eilif har vært vår personlige guide i Kristiansand med innlagt suppe til lunsj. Takk Knut, du er en rå person!

Eilif får løsna på muskelknuter og spenninger i overkroppen etter fem gode dager på sjøen.

Leter du etter en god fysioterapeut på Sørlandet anbefaler vi klinikken i Skippergata på det varmeste :)


Snart venter mitt hjemfylke, Rogaland, og en tur hjemom Stavanger blir stas. Jeg har mange gode venner og familie som jeg håper og få se, og Eilif har selv familie i området. La oss håpe på fortsatt gode værutsikter, selv om det ser litt lunkent ut på yr.no.

Hang Loose :)
- Kristian

onsdag 22. mai 2013

Skjærgårdsidyll

Den 17. mai kaster vi loss fra Horten gjestehavn, like etter at flagget er blitt heisa. I 6-7 m/s medvind kruser vi nedover mot Tønsberg, og passerer blant annet Bastøy. I en vik rett sør for Slagentangen kommer en bunad løpende på svaberget. Plutselig tar den røde bunaden løpefart og hopper ut på et skvalpeskjær. Og vips står en kar på skjæret og svaier med flagget.

- Halla gutta! Så proffe dere ser ut´a!

 Det er Petter Edderkopp som har kommet for å hente oss!

En staselig kar, Petter Edderkopp, flagger på skvalpeskjæret!


Nasjonaldagen blir feiret hos Eilifs kjæreste, Katrine. Familien Skalleberg disker opp med masse god mat, vin og øl. Vi er uendelig takknemlige. Tusen takk for en av de beste 17.mai feiringene hittil! Forøvrig var det nesten tropenatt og vi satt ute til langt på natt, i bare t-skjorta.

På 17. mai kunne vi sitte ute til langt på natt 


Petter og Katrine blir med oss videre på turen, og setter seg i egne kajakker fra Tønsberg brygge. For første gang kan vi padle i bare t-skjorte og shorts. Skjærgården rundt Nøtterøy / Tjøme er unik. Man får virkelig følelsen av skjærgårdsidyllen som man kan oppleve lenger sør i landet. På Nøtterøy har vi et større hyttepreg, med store fine hytter og båtliv. Når man kommer lenger ut mot Tjøme blir spredningen mellom hyttene litt større og man får følelsen av å være litt for seg selv.

Skjærgårdsliv utenfor Nøtterøy.


På østsiden av Nøtterøy møter vi Rolf Kristoffersen, en ivrig padler fra området som går under navnen "RulleRolf". Han hadde på forhånd gitt oss en lyd på facebook, og ønsker å bli med lite stykke. Selv om han syns vi padler litt for sakte i sin 17,5 kg carbonfiberkajakk, er han alt i alt et strålende turfølge som deler mange gode tips med oss.
På sørsiden av Nøtterøy står to ildsjeler på flytebrygga som ligger på land, klare med kaffe og vafler. Det er Mariann og Ole Kristen, et vennepar av foreldrene til Eilif, som har et stort ønske om å glede oss turpadlere. Hele hurven av meg, Eilif, Katrine, Petter og RulleRolf spiser uforsvarlig mye vafler i den første kveldstimen.

RulleRolf (t.h) blir med oss et lite stykke på turen. Følg hans blogg: www.rullerolf.blogspot.com

Tusen takk til Mariann og Ole Kristen for nydelige vafler og kaffe!

Utpå kvelden tar vi avskjed med Rolf, Mariann og Ole Kristen, og reiser ut til Hvasser, ytterst i havgapet. Der setter vi opp en høyline og balanserer til langt på natt, imens sola dupper ned i horisonten. Vi legger oss til å sove utpå de lunkne svabergene, og kikker opp på stjernehimmelen.

Eilif utøver balansekunster på Hvasser, mens Petter Edderkopp er  sosial støtte på siden.


Dagen derpå er ikke været noe å forakte. Late er vi dog, og er ikke på vannet før klokka 14:00. Men det gjør heller ikke noe når det er lyst til klokka 22:00. I svak medvind, 20 grader og sol padler vi et godt stykke i shorts og t-skjorte. Likevel må vi ta på oss tørrdrakter og mer klær, da vi ser en stor, mørk sky snike seg innpå oss. Til slutt når den oss igjen og sluker opp all sol og varme. Da sitter vi heldigvis påkledde nede i kajakken. Det føles som om værgudene slipper ut all nedbør som de har spart opp de siste døgnene. Vi kan seriøst ikke se konturene i havflata der alt regner trommer ned. Det eneste vi kan skimte er ett par finner fra niser som bryter overflata rett foran oss. En unik opplevelse.

Det høljer ned rundt oss. Deilig å ha på tørrdrakten i slike forhold.


Vi camper på den nydelige stranda Ula, som også er vidt kjent for buldring. Det blir midlertid lite fjell på oss, da vi får et stort besøk på kvelden. Tilsammen teller vi 12 hoder som sitter rundt bordet på lillestranda på Ula. Utover kvelden hygger vi oss med en diger godteriboks som Ina og vennene hennes har tatt med, samt masse annet godis. Bålet blir også fyrt nede på stranda, og vi sitter ut i de sene nattetimer.

Bålkos på Ula


Neste dag er det farvel med Petter og Katrine, som har vært strålende turfølge de to siste døgnene. Nå er det bare meg og Eilif. I det vi forlater Ula får vi en strålende avskjedskomitee bestående av barn og foreldre som synes det er stas med langdistanse padlere.
Jeg sanker tilhengere hos alle guttebarna da de får lovt til å prøvesitte kajakken min, mens Eilif får heiagjeng hos jentebarna etter å ha vist eskimorulla. På vei ut fra stranda hører vi i bakgrunnen to forskjellige heiagjenger som skriker i kor:

- Heia den røde!
- Heia den grønne!
- Heia den røde!
- Heia den grønne!

Jeg tror at heiagjengen er på min side etter å ha latt gutta prøvesitte kajakken min
Heiagjengen på Ula


Jentene og guttene har vanskelig for å bestemme seg hvilken kajakk de skal heie på. Øyeblikket redder uansett dagen til meg og Eilif. Vi padler smilende forbi Rakkebåane og Nevlunghavn, før vi har leir like ved en stor morenestrand bestående av grus og rullestein.


Dagen etter padler vi inn til foreldrene til Petter Edderkopp, som har hytte i Bamle. Vi blir ordentlig oppvartet, med dobbeltsenger og gode måltider. I skrivende stund sitter vi på hytta i Bamle og har en hviledag. Ute høljer det ned, og det er rimelig herlig å ha et tørt sted å resituere og reparere utstyr. Tusen takk for at dere lar oss besøke dere Stine og Øyvind! Det varmer en sliten kajakksjel :)

Padlehilsen
Kristian

Oslo til Horten, 12. - 15.Mai

Hei igjen, siden Oslo har dagene våre gått i ett.
Her kommer første av flere innlegg om den siste periodene.

Reven er en luring

Hahahaha!
 Vi ler høyt. Barney i "How I met your mother" lirer av seg nok en sarkastisk vits.
Teltet er omgjort til kinosal, og chairkitene til de oppblåsbare liggeunderlagene våre fungerer godt som kinostoler. Det er fantastisk å kunne glemme at vi kun kom 5km i dag og at det blåser hunder og kaniner der ute.

"Rasslrassl"...
"Hva var det" Eilif
"Sikkert bare vinden" Kristian
"Nei, det kan det ikke ha vært" Sier jeg og er på vei ut av teltet. Utenfor teltet står det noe som ligner en litt pjuskete tynn hund. I kjeften har den sølvpapiret vi tidligere den dagen hadde hatt kjøttdeigen vår i. Det er en rev. Den ser rett på meg, men bryr seg katten om at jeg er et menneske og den en rev. Jeg sniker meg sakte inn i teltet igjen og får tak i kameraet. I det jeg har kommet meg ut har reven skjønt hva som skjer, fått tak i hanken på bæreposen med søpel og begynt i lett trav opp bakken hvor den kom fra. Før den forsvinner snur den på hodet og ser dumt tilbake på meg.

Reven stikker av med søpplet vårt. 14.05

Morningen eller natta etter møte med reven stod vi opp halv ett, vi var lei å møte motvind på dagen når det var relativt stille om natta. Dagen før stemte ikke værmeldingen, vinden som skulle være rolig til og med kl 14 ble ikke det. Vi kom fem km før vi knapt kom framover. Ingen artig avgjørelse å ta, men det var den riktige. Vi stoppet og slo opp teltet.

Klokka var 0200 da vi var på vannet igjen. Vinden var blikkstille og strømen gikk fremdeles ut fjorden, noe som ga oss godt driv sørover. Før vi sjøsatte hadde vi hatt enda et besøk av reven. Denne gangen knabba han nøtteposen. Det var rimelig dårlig motatt av undertegnede, som dermed satte i sprang etter'n og freste så høyt at jeg tror nok nabolaget fikk det med seg.

Endelig en dag med distanse. Vi padla på, målet var Gullholmen som ligger rett vest for Jeløya utenfor Moss, og så Horten. Det var gode 35km, etter 3 dager med korte distanser på grunn av mye vind, passet det bra for rastløsheten og flytte på seg. Klokka var blitt 7 da vi kom fram til nord-enden av Jeløya. Etter en god frokost, mange push-ups og spenst hopp senere, fortsatte vi til Gullholmen.

Trøtt og kald Kristian, litt før 5 på morgenkvisten. 15.05





"Hei, vet du om det er noen i vaktbua til havna i kveld." Eilif
"Hei,nei, tror ikke de er kommet på vakt enda, men hva gjelder det." Kar som pusser på Bavaria'n sin.
"Ok, vi mangler et sted å legge kajakkene våre. Vi padler norske kysten og nå skal vi til Holmestrand, men har ikke no sted å oppebevare de i mens vi er der." Eilif
"Jaha, hvor lenge skal dere være der da." Kar med seiler
"Vi har hvile dag i morgen, også begynner vi å padle morningen den 17." Eilif
"Javel, hvis det er greit dere henter de litt før 8, så kan de ligge på vinteropplaget vårt." Kar med seiler
"Det hadde vært supert, tusen takk. Jeg heter Eilif forresten."
"Svein, havnevesenet."


Dermed ble båtene våre kjørt inn på henger og låst inne med alarm i taket og greier. Og vi ble kjørt til Holmestrand for en fantastisk middag og hyggelig selskap.

Kristian blander gelcoat til kajakken sin i et blåskjell. 12.05





Jippi, turbrød, mmm :) 12.05






0400, frokost. 13.05





Fagerstrand, 13.05






Flotte folk, og fantastisk middag. 15.05

fredag 10. mai 2013

The Oslo Bowl

Jeg får et ordentlig slag i trynet da jeg oppdager den første lunsjen etter vi har forlatt Sindre, at det bakerste skottet er fylt med 20 liter sjøvann. Jeg oppdager et hull i kajakken der kjølen går opp og ned! Og så tidlig på turen! Etter å ha knipset noen kjappe bilder av fuglelivet i skjærgården, teiper jeg hullet midlertidig med duck-tape. Da kvelden kommer er vi i land i Engelsviken, en mil sør for Larkollen.  Ducktape reparasjonen holdt bare delvis, og jeg må gjøre mer drastiske tiltak.


Jeg reparerer kajakken midlertidig på MacGyver-vis


- Det var voldsomt med trøbbel som skulle skje deg nå Kristian. Før turen har jo jeg hatt problemer med denne armen min, men nå ser det ut som om det er din tur!, sier Eilif i det jeg skal starte å reparere.

Jeg kan ikke gjøre reparasjonen 100 % denne kvelden, fordi glassfiberduken og epoxylimen trenger 24-48 timers herdetid. En ordentlig reparasjon må jeg gjøre på hviledagen i Oslo. For å tette hullet midlertidig teiper jeg flere lag med ducktape utenpå hullet. Inne i skottet, på baksiden av skaden, smører jeg masse hurtigherdende epoxy. Forhåpentligvis holder det helt inn til Oslo.

Den fine ferrarirøde kajakken min har fått en tøff start. Men det er ofte sånn på lange turer. Den positive siden med alle skadene på kajakken er at vi lærer ordentlig hvordan det skal gjøres,  den dagen vi klør oss i hodet en plass hvor vi ikke har tilgang på bebyggelse.



Softis på Aker Brygge!

Sønnavinden er vår venn. Vi nærmest cruiser innover Oslofjorden i 6-10 m/s medvind. Været er virkelig på vår side. Det faktum at vinden blåser vår vei, gjør at vi får den rolige starten vi håpet på. I Larkollen, en mil sør for Moss, inviterer tanten til Eilif oss inn på lunsj. På bordet står brød, melk, pålegg og kaffe. Den aller beste duften kommer fra de nystekte vaflene som oser på kjøkkenet. Vi har det vanskelig for å finne ord da vi blir servert bær rørt i vaniljesaus til dessert. Tusen takk til Signe Marie!

Nystekte vafler hos Signe Marie


Ett par dager senere leter vi etter leir på Nesodden i seks-syvtiden. Det er vanskelig å finne noe brukbart, da hele strandsonen enten er hytter eller bratte svaberg. I det vi ser oss ut en liten øy to kilometer lenge fremme, hører vi en sterk plystring fra land, like utenfor Nesodden kajakkklubb.

- Phuii! Hei, kom inn her!

Vi blir nysgjerrig på hvem det er som vil snakke med oss. Da vi padler nærmere ser vi at det er ei dame som står og vinker.

- Hei, jeg er Tanja. Dere så ut som om dere er på langtur. Vi har foredrag om en padletur fra Bergen til Nesodden akkurat nå, og har middag etterpå. Vil dere komme å høre på? Hvor skal dere egentlig?, sier hun ivrig.

Stumheten tar over en stund før Eilif først tar ordet.

- Vi skal til Grense-Jakobselv. Og vi vil gjerne høre foredraget ditt. Bare gi oss noen minutter så vi får satt opp teltene og skifta, så kommer vi inn til dere, sier Eilif.
Resten av kvelden får vi mange gode tips om leirplasser videre på turen. De ivrigste fra Nesodden kajakklubb er samlet rundt bordet. Foredragsholderne serverer blåskjell med hvitvin. Vi er igjen overveldet. Snakk om tilfeldigheter! For et lykketreff å padle forbi Nesodden kajakklubb  denne kvelden.

Foredrag hos Nesodden kajakklubb


Dagen etter glir vi inn til Aker Brygge med Big Bangs "Oslo Bowl" på anlegget, etter å ha hatt den på repeat 30 ganger etter vi kjøpte den i Moss. Folk glaner i det vi synger for full hals inne i "småbåthavnen". Vi er ikke flaue i det hele tatt, men føler samtidig at vi ikke passer helt inn da vi løfter kajakkene våre opp på brygga blant 70-fots Princesser og like store seilbåter. Vi rusler inn på brygga i de gule tørrdraktene våre og bestiller en is vi har planlagt å kjøpe i halvannet år nå. Softis på Aker Brygge med sjokoladetrøssel. Mmmmmmm.....
Dagen før annonserte vi på nett at vi ankom Aker Brygge klokka 12, og sa at folk kunne møtte oss om de ville. Tre venner av Eilif, Grete, Kenneth og Mari møter opp, og spiser is med oss. 

Den etterlengtede softis på Aker Brygge. Eilif t.v og  Mari t.h


Like før vi skal til å sette oss i kajakkene igjen, ringer tanten til Eilif igjen. Hun og ektemannen har tatt turen fra Larkollen til Oslo for å møte oss. Nok en gang er vi heldige. De spanderer burgere på oss på Friday's, og plutselig blir vi to ekstra timer på brygga. Siden vi startet i Sverige for en uke siden har vi ærlig talt bare laget to middager selv. Det er helt klart at vi har fantastiske venner og familie.

Vi padler til Bygdøy og jeg får reparert hullet i kajakken min med glassfiber og epoxy. Denne reparasjonen holder forhåpentligvis helt til Grense-Jakobselv. Nå venter en dag med hvile i hovedstaden hos Johan; en god kompis av Eilif!

Vi prates!
Hilsen Kristian og Eilif

Lunsjpause på Hvaler

Finværsdag like ved Drøbak

8. mai feiring på Oscarborg festning.

lørdag 4. mai 2013

Våre første padletak

Våre første padletak

"Kristian, du må slutte snakke svensk. Vi er i Norge!"
"Jag vil inte, det e kul at tala svensk."

Mye har skjedd den siste uka før start. Kristian og jeg har jobbet non-stopp for å rekke avreise fra Sogndal på onsdag ettermiddag. Alt fra tur med studentorganisasjonen vi har hver våre verv i, til innlevering av gruppe eksamen på skolen har vært på agendaen. For ikke å snakke om pakkinga til den store turen.

Onsdag kl tolv på kvelden rullet den gamle opelen min inn på gårdstunet hjemme, fullasted av utstyr og med to kajakker på taket. Hele torsdagen gikk til prøvepakking og de siste forberedelsene. Nok en gang tusen takk til Katrine, vært til stor hjelp både med matplanlegging og generelle ærend.

Prøvepakking hjemme på Nordre Otterstad Gård.


Fredag, altså i går, var den store dagen for avreise. Stress nivået var rimelig høyt både på Kristian og meg, vi bytta litt på å suse rundt. Vi løp rundt etter lommebok og gps, men til slutt var vi avgårde mot Sverige. Værmeldingen sa at det kom til å blåse opp utover dagen, vi valgte derfor et start punkt litt Nord for Strømstad i en liten fjordarm kalt Dynekilen.

"JAAAAAA!!" (Kristian sitt gledesrop etter de første takene)

Etter et langt intervju med engasjerte journalister fra Moss avis, et lite prosjekt med å få plassert alt i kajakkene og en god farvell til mødre, far og kjæreste kom vi oss avgårde. Klokka var da blitt halv to alt. Og vinden hadde allerede begynte og øke i styrke, da vi rundet neset og krysset grensa en liten time senere blåste det frisk bris og det var ca en meter i bølgehøyde.

Pissepause på Svensk side :)


"Ship oo hoi" (Eilif)
"Har det gått bra?" (Sindre)
"Ja, supert. Skikkelig pangstart med bølger og vind. Heldigvis medvind da :) " (Kristian)
For min egen del tok det litt tid før stress nivået sank til normalen. Men så fort vi begynte på en litt heftigere kryssing med litt sjø kom tankene inn på andre ting. Artig og se ansikts uttykkene på passerende båter. Jeg tror ikke de hadde forventet å se 2 kajakker ute i det været. Klokka 8 kom vi inn til Vesterøya og møtte Sindre og Marthe på kaia. Vi var nok litt slitne da vi gikk i land for Kristian glemte helt å dra opp kjølen før i land stigning og fikk dessverre bøyd vaieren som styrer den.
I tillegg så fant vi ut at bakre skotet til Kristian lekker vann, og halve skotet var fullt av vann.

Fantastisk gjestfrihet på Hvaler, stor takk til Marthe og Sindre.


Etter litt banning og steiking kom smilet tilbake igjen og vi nøt en fantastisk middag sammen med Sindre og Marthe i huset deres, heretter kun kalt "Hotell Vesterøy" :)

"Dette går ikke, jeg kan ikke padle i denne vinden uten senkekjøl" (Kristian)
"Du har rett, vi må fikse dette før vi reiser videre" (Eilif)

I dag var det meldt enda litt kraftigere vind, og med Kristian sin kjøl ute av funksjon, fant vi ut at det måtte bli en vær/fikse dag i dag. Nå har vi fått gjort alt sammen, pluss litt til og gleder oss til en ny padle dag i morra. Planen er at vi skal padle til Rauøy som blir en distanse på 20km. I går var forresten distanse 25km. I starten av turen er det nok denne distansen vi vil ligge på, vi må ta det med ro og bli vant til å padle hver dag før vi kan begynne å padle lengre distanser.


Kristian fikser kjøl.


Ser vi deg på Akerbrygge torsdag??

Flere detaljer om akkurat når vi er der kommer når vi nærmer oss.
Hvis du har lest helt hit er du kul :P

Joikkes Snart Igjen!!