 |
| Flott lys den kvelden vi kommer inn til Honningsvåg. |
Etter tre hyggelige, men rasteløse dager i Honningsvåg er vi klar for siste legget av turen. Vi bestemmer oss for at vi skal padle helt til vi kommer frem. Etappen starter med kryssing av Sværholdthavet i gammel sjø fra kulingen. Det resulterer i at jeg(Kristian) blir sjøsyk ut av andre dimensjoner. Jeg klarer å telle åtte oppkastrunder før vi er i land på Sværholdtklubben.
 |
| Urolig sjø på vei over Porsangerfjorden |
Vi kommer oss videre fra Sværholdtklubben. Selv om det er motvind tar vi oss selv i nakkeskinnet og forteller oss selv: Dette klarer vi!
Pågrunn av motvinden velger vi å padle på innsiden av Nordkinn-halvøya og bærer over de 400 meterne helt sør. Det er et klokt valg og sparer oss for mye krefter og tid. Ved Skjånes er vi oppe og spør om vann hos en mann i et gult hus. Inge som han heter har mer enn vann. Han tilbyr oss både middag og husrom. Vi takker ydmykt ja.
 |
| Ut fra Sværholtklubben |
 |
| 20km kryssing i motvind virker evig langt |
 |
| Padledistansen er den samme, men forholden gjør valget lett |
 |
| Ferdig pakket og klar for den berryktede Tanafjorden |
 |
| Hyggelig friluftskar i Skjånes lar oss overnatte. Takk Inge. |
Den beryktede Tanafjorden krysser vi i svak sidevind og slår opp leir i Berlevåg. Øst-Finnmark viser seg fra sin beste side. Vi får æren av å padle forbi bratte sjøklipper og utsatte rullesteinsstrender i rolige forhold. Naturopplevelsene er unike. Vi blir beæret synet av den sjeldne Vågehvalen, samt en stor flokk nysgjerrige Haverter som soler seg på et svaberg. Vi bor på Makkaur fyr, et nedlagt tidligere bemannet fyr . Neste dag har vi leir på Hamningberg og kommer oss inn like før kulingen tar oss igjen. Jeg ryker min tredje halsmansjett og frykter at jeg har for svært hode... Til min trøst har hver mansjett holdt 1500 km.
 |
| Nesten over Tanafjorden som har vært en av de store |
 |
| Spesiell geologi i Øst-Finnmark |
 |
| Inn Tanafjorden |
 |
| Hurtigruta på vei inn til Berlevåg |
 |
| Berlevåg by night |
Vi padler i perfekte forhold inn til Vardø, leker med noen unger på stranda og handler vår dyreste iskrem noensinne. Ved Kiberg blir vi værfaste og det rusker liten storm i kastene. Godt at Hilleberg produserer standhaftige telt om dagen! Vi begynner å bli litt utålmodige, spesielt meg som bare er en liten guttepjokk. Derfor padler vi selv om motvinden prøver å bekjempe oss. Ved Ekkerøya krysser vi Varangerfjorden. Før kryssingen får jeg lånt en tørrdrakt av Johanne v/Sør-Varanger Turlag. Tusen takk for at du gjorde kryssingen forsvarlig og sikker! Samme dag padler vi helt inn til Grense Jakobselv.
 |
| Mye ender |
 |
| Early start den siste morningen på tur. Litt vemodig |
 |
| Varrangerfjorden, 25km kryssing |
 |
| Mål i sikte |
Følelsen er ubeskrivelig. Uta-deg-sjæl opplevelse. Vi har endelig kommet frem. 4 måneder og 6 dager, 1000 padletimer, 1,8 millioner padletak og 3190 km. Vi står på stranda ved Russergrensa, klør oss i hue, drikker champagnen som vi har spart siden Svenskegrensen og lurer på hva i huleste vi har gjort for noe. En ting er hvertfall sikkert; vi jubler så høyt at de Finske campingsturistene rømmer inn i bilene sine.
Forsvaret kommer og henter oss på Grense-Jakobselv morgenen etter. Aldri har vi sett en MB med to kajakker stroppet på taket. Tusen takk til Lars-Erik ved Garnisonen i Sør-Varanger for super hjelp med å komme oss inn til Kirkenes. Vi er evig takknemlige! I Kirkenes skipper vi båtene på Hurtigruta, logger oss inn på Thon Hotel, strekker oss utpå madrassene og knekker en 0,75 Cava.
 |
| PiO (presse, informasjons-ofiser) Lars Erik Gausen, er en helt i våre øyne. |
 |
| Norsk grensestolpe, ser du godt etter ser du Russisk også |
 |
| For første gang på over fire måneder skal vi skilles med båtene. Rart! |
 |
| Inn på Europris med 4 ikeaposer, og ut med to trillekoferter. Enda rarere! |
 |
| "I mål middag" ble hvalbiff på begge to |
 |
| Hyggelig med kjentfolk i Kirkenes |
Tusen hjertelig takk til sponsorene våre; Sogn og Fjordane energi, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Amfibi. Uten dere ville denne turen blitt mye vanskeligere å få gjennomført! Ikke minst må vi rette en takk til alle som har fulgt med, det har vært et eventyr. Til sist vil vi si takk til alle som hjulpet oss underveis, invitert oss inn, gitt oss mat og husly, servert oss gode tips og generelt sett stilt opp for oss. Vi setter umåtelig mye pris på det! People are awesome.
Disse ordene blir skrevet mens vi venter på flyet ved Kirkenes lufthavn. Nå blir madrass, varmt oppvaskvann og en kaffekopp foran TVen viktige prioriteringer en god stund fremover. Hverdagsekspedisjonene venter og det blir fantastisk!
Work less, play more
Kristian og Eilif
 |
| Minste søster har reist fra studiene og hjem for å arrangere overraskelsefest for storebror, Eilif. Tusen takk! |
 |
| Utrolig hyggelig og uventet at så mange skulle ta meg (Eilif) i mot hjemme |
