Vestkapp, nattpadling og magi på himmelen

Litt vemodig avskjed fra familien Bareksten. Florø vil vi garantert komme tilbake til, synd vi ikke får med oss «Våtmoro» i år. Trykk på linke så finner du mye gøy, vatmoro.no

Fantastisk vær langs Bremangerlandet, Kristian koser seg med drillkunster mens kajakken glir igjennom den rolige fjorden.

Kristian, med Nord-Europas høyeste saltvannsklippe i bakgrunnen,  Hornelen (860).

Etter vi runda Hornelen og satt snuten mot Måløy, traff vi på Skatestrømmen. Den renner ut på flo og inn på fjære og det var vi ikke helt forberedte på. Vi hadde faktisk stått opp klokka seks for at vi skulle rekke strømmen innover. Den var så sterk at vi kun hadde mulighet til å ferje (padle sidelengs) over til andre siden. Der ble det en lengre lunsj til strømmen snudde.

Med en god tarp, ei busk og ei åre kan regnvær bli til opphold. Skal sies at bilturistene så litt rart på oss.

Ikke rart det er mye strøm når fjordene er så lange og trang som her, og i tillegg er flo og fjære hvertfall halvannen meter i høydeforskjell.

Ikke før klokka syv på kvelden runder vi neset til Måløy. Der møter vi fantastiske Anette fra vår hovedsponsor SFE, ho spanderer en god middag på restaurant i sentrum. Veldig hyggelig og ikke ventet. Som dere ser på bildet er landskapet her fjell rett i fjorden og campplasser var en liten utfordring. Heldigvis guider lokale oss til en liten halvøy utforbi sentrum med plass til to telt.

Dagen etter pakker vi og går inn til sentrum for å se etter en butikken som selger hånholdte VHF’er. Det var en av "dingsene" vi ikke rakk å kjøpe før vi startet på turen, men som er veldig kjekk å ha. Situasjoner hvor vi må få forbindelse med båttrafikk evt redningsmannskap kan den være uvurderlig. 

Neste etappe var tross alt Stadtlandet.

Radiobutikken i Måløy hjelper oss med å finne den VHF’en som er best for oss. Tusen takk for god pris og hjelp. Vel tilbake på øya møter vi en sommerleir og masse unger, de leker i det nye anlagte freesbegolf området vi har campet ved. De har masse artige spørsmål, og vi prøver og svare så godt det går.

Hittil har vi ikke sett noen behov for å varsle noen før vi krysser eksponerte farvann, men når vi ser at redningsskøyta ligger i måløy stikker vi bort for å hilse på. Det ender opp med at de stikker ut til stadt for å sjekke hvordan forholdene var. For to fantastisk hyggelige karer og en service vi overhodet ikke hadde regnet med. Vi prater om løst og fast og de forteller at denne skøyta er det bare frivillige som driver. Kristian og jeg får virkelig stjerner i øya, den perfekte meningsfulle «hobby».

Været var som gutta på skøyta lovte, utenfor stadtlandet var det 3 m/s NW og 1,5m høy dønninger.. Klippe formen på fastlandet og den grunne dybden på vannet, gjør dette til et av de mer urolige havområdene i Nord-Europa. Kajakkene våre går ikke så fort i slikt farvann, selv når det er snille forhold. Klokka blir halv ett før vi surfer inn på stranda i Ervik.

Stadtlandet i bakgrunnen

Dagen etter var vinden enda litt roligere, men havet hadde ikke roet seg. Sist jeg og Kristian var her ute, fant vi ut at Kristian kunne bli sjøsyk. Vi måtte også helt hit før han skulle oppleve det igjen. En halvtime utforbi vestkapp ser jeg på han at ikke formen er som det burde. Heldigvis for meg er Kristian en hard nøtt å knekke og han holder ut de gode 3 timene det tok før den krappe sjøen ga seg.

Vi går i land på Kvamsøya og spiser et større måltid. Går ikke lang tid før noen av de lokale får med seg at det er fremmedfolk på stranda. 10 min senere står vi og spiser nystekte kanelboller og blir tatt bilder av. Må si at dette er en utrolig hyggelig og litt surealistik måte å reise på.  Folk tar oss imot med åpne armer uansett hvor vi viser oss.

Vann i båten etter kryssingen av stadtlandet

En time padling senere møter vi Lidun padlende mot oss. Hun ville være med på etappen tilbake til  Flø. Vi bestemmer oss for å padle natten igjennom, vinden som ikke skulle komme før kvelden etter var flyttet fram til nest morgen. Natten blir helt fantastisk, jeg tror bildene taler for seg.

Solnedgang ved Sandsøya.

Hurtigruta glir stille forbi.

Lidun har en natt mat til oss, smoothie har sjælden smakt så godt.

Litt usikre på om dette er solnedgang eller oppgang, fint var det hvertfall.

Morgen stund..

Klokka ni runder vi inn moloen til Flø.

Slik så jeg ut etter 19 timer i kajakken.

Og slik så hendene våre ut. Kunne vært ganske mye verre faktisk.

Vi er i Flø i to netter mens været står på fra Nord. Jeg får til og med tid til litt behandling av venstre skulder som har vært ganske sår i det siste. Og etter litt søvn og mat er vi klare for litt ny agenda.

Snill Naparapaut i ulsteinvik, takk Sara for god pris og linament. Trenger du behandling:413 13 630

Lidun viser oss de flott buldre mulighetene på Flø. Og endelig får vi brukt klatreskoen vi har hatt med.

Periodens råeste solnedgang.

Kast Loss!!

Godt å være i Sogn og Fjordane!

Etter sjøsetting fra Alversundet etter Imagine Dragons konsert i Bergen får vi bo på en plen til en hytteeier. Området nord for Bergen bærer preg av mye stein, og leirplasser er ikke alltid like enkelt å oppdrive.

Leirplass i røyken

Eilif frekker seg til

På Byrknesøy møter vi samme kar 4 ganger; Sigmund, helt tilfeldig. Etter han har kjørt oss to ganger og vi har fått fyllt opp vanndunkene ber han oss inn på kveldsmat.

Valget stod mellom byggrynsgrøt og rømmegrøt. Det var kaloriene som bestemte, og Eilif trøkker i trynet med rømmegrøt på cafen på Byrknesøy.

Sigmund følger oss til teltene etter nydelig kveldsmat

Kryssing av Sognesjøen. I bakgrunnen ses en av to kystvaktbåter som hadde oljevernøvelse akkurat da vi passerte.

Vi ankommer Sollund, en av de vakreste stedene hittil på turen. Geologien her ute er unik, og konglomeraten står for mye av den.

Etter å ha krysset Sognesjøen padler vi inn til Hardbakke i Sollund. Her har vi ny leirplass, og får tips taxibåt-føreren Egil Røed om å sette opp teltene ved Grendahuset. Han inviterer oss også inn på kveldsmat med hele familien.

Den nye softshaken med kaffesmak har vi allerede spist to av på turen

Ikke en av våre flotteste leirplasser, men veldig praktisk med strøm og vann i nærheten!

Vi møter Mari og Monicasom er på kajakktur, helt tilfeldig i Sollunds skjærgård.

Vi padler videre neste dag, og de første vi møter er to søte jenter i kajakk! Mari og Monica, studenter i Bergen, er selv på padletur i Sollund. Vi prater over en halvtime og driver en kilometer i nordlig retning, før vi endelig ønsker hverandre god tur videre. Jeg må si det er godt å møte noen av det motsatte kjønn, og ikke hele tiden prate med det skjeggete trynet i den grønne kajakken :)

Like etter møtet med jentene, padler vi inn til Litle Færøyna. Her bor Roar hele året, og mange kjenner ham kanskje fra "der ikkje nokon kunne tru at nokon kunne bu". Han driver med villsau og båtbyggeri. Det er også mulig å overnatte her ute, og det er en fin base for mange fine kajakkopplevelser!

Bruket på Litle Færøyna

Gill og Roar inviterer oss inn på kaffe og lunsj

Øya Alden reiser seg som en statue opp av havet.

Eilif prøver å lande på en hårete plass.

Er det sjøuhyret?? Neida, en nysgjerrig sel har et godt øye til oss.

Det nærmer seg Florø og den siste leiren før vi padler inn i "Norges vakreste sommerby" er Eilif mesterkokk og disker opp med Curry-Wok og couscous. Det metter en sulten padler!

Kokostørrmelk er et must for å sette smak på woken!

Eilif kokkelerer på en leirplass like vest for Atløy.

Fam. Bareksten møter oss på vannet i sin spreke skjærgårdstøffing

I Florø er vi invitert inn på Radisson Bareksten. Vår gode venn, Roger, har en utrolig gjestfri familie. Foreldrene hans disker opp med full oppvartning bestående av dobbeltseng, 8 Liter Betasuppe, kald pils og all den frokostmaten en kan tenke seg.
På hviledagen drar vi ut til Fanøy, griller og sitter i badestampen til Jon Ivar som er en kamerat av Roger, til langt på natt. Vi møter også vår hovedsponsor i Florø, Sogn og Fjordane energi, som krydrer hviledagen vår ekstra mye.

Til slutt vil vi reklamere litt for Florø, til gjengjeld for den nydelige behandlingen vi får av familien Bareksten. 10-14. juli arrangeres Våt Moro i Florø. Dette er en festival for alle som liker fart og spenning i vannet, og har lyst til å oppleve en unik atmosfære ut av en annen verden. Kajakk, wakeboard, SUP, Flyboard, Ribturer er aktiviteter som du blant annet kan prøve. Dette er bare noen av de mange tingene du kan gjøre! Besøk Våt Moro for mer informasjon.

Nå er det på tide å gripe padleåra og slenge seg ut på havet igjen:)

Ship-o-hoi
Kristian

Å vestland vestland

Mandag morgen ble litt senere start enn vanlig. Etappen over til skudneshavn var lang i utgangspunktet og det hjalp ikke med feber toktene Kristian hadde. Jeg syntes litt synd på han, men etter lunch kvikna han heldigvis litt til. 

Pakking

Andre og gutta boys sier hade til oss utforbi Kvitsøy

Skudneshavn

Tale og søstra hennes, ei venninne fra Sogndal, syklet forbi oss på Karmøy og kom ned til fjæra med klemmer i bagasjen. Super hyggelig og random. De hadde syklet fra hjem stedet deres i Fusa til Stavanger og var på vei nordover når de traff oss. De fortalte om mange punkteringer, hyggelige folk og veldig såre romper. Flott å se dere jenter.

Kristian kommer seg med litt bamsemums

Tale og søstra på sykkeltur

Vi padlet helt til sola gikk å la seg den kvelden, da var vi kommet rett forbi Koppervik. Etter en kjapp middag var det rett i bingen.

Til og med industri blir flott i slikt lys

Camp spot

Forvokst storebror til Knoll og Tott

«Hei, er dere på langtur»

En kar om bord på Redningsskøyta «RS Bergen Krets» ser nysgjerrig på oss. Sola skinner flott på Haugesund. Vi forklarer vår agenda og det tar ikke lang tid før vi sitter og drikker kaffe med redningsgutta på dekk. Etter kaffe ble det omvisning på båten, artig å se hvordan de opererer. Nå til dags skyter de ut kastelinene sine med kanon hvis dere lurte.  

Haugesund

Hyggelig visit hos Bergen Kreds

Gutta viser fram elektronikken sin

Kebab er stort i Haugesund

Sletta

Sletta passerte vi i stille farvann, med en liten trekk i ryggen. Her begynte også virkelig følelsen av at vi var kommet til det karrige Vestlandet. Mye svaberg med svært lite eller veldig værhard vegetasjon, ikke bare rett ved vannlinja, men også videre inn i landet.
Buavåg ble vår camp for natten, omgitt av kystlyng og krattskog har vi nesten følelsen av at vi er på fjellet.

Dagen etter ble den beste dagen vi har hatt i distanse så langt. God medvind hele dagen og etter lunsj satt vi i båten 6 timer i strekk. Det førte til at hele Stord med Selbjørnfjorden ble tilbakelagt. Super deilig og ta litt distanse. Over Selbjørnfjorden blåste det opp og vi fikk litt rotet sjø. Vi var litt skeptiske på camp forholdene, men som alltid, ser du godt nok etter finner du no veldig fort.

Mot Austevoll

En brennmanet har lyst til å spisebåtene min

«Fantastisk vær dere tok med dere» Sier André i det vi glir inn forbi den lille moloen hvor båtene til svigerfamilien hans ligger.

«Tenkte vi måtte ha passende vær til vi var på plass i Bergen’s traktene» svarer jeg.

Vi er kommet til Austevoll, en idyllisk liten øy sør for Sotra. Her krydde det av trålere og mærer med oppdrettslaks i. Vi skal møte Agnete, Andre og lille Jesper her, på bordet står det et brett med nystekte ostesmørbrød. Var godt å se dere igjen, og tusen takk for vanvittig oppvartning og gjestfrihet.

Andre og Agnete vinker oss avgårde

Fantastisk fin camp plass på en liten øy rett sør for Litle Sotra

Vi går 3 måneder tilbake i tid, jeg og Kristian sitter på kjøkkenet i Sogndal, Imagine Dragons spiller i bakgrunnen slik de har gjort den siste tiden.

«Var ikke vi i Bergen rundt 20. Juni?» spør jeg.

«Jo, jeg tror det» Kristian.

«Imagine Dragons skal spille på Bergensfest 14. Juni» svarer jeg.

«Hææ!! Det hadde jo vært helt sykt om vi hadde rukket det» Kristian.

«Ja! Det er jo noe vi kan håpe på, men tviler litt, det for bli en bonus hvis det går» sier jeg for å dra forventningene litt ned. Kristian kan fort bli veldig gira.

14. Juni rundt lunsj tider padlet vi forbi Bergen. Billetter til dagens konsert var bestilt og henting i Alver, starten på Alversundet var i boks. Vi lå godt an og det eneste problemet vi hadde hatt var båttrafikken inn mot byfjorden. En Windy i nærmer 40 knop holdt på å kjøre oss i senk. Sinnet mitt roet seg etter lunsj og med god vind i rygg var vi i Alver til klokka 5.

Konserten med gutta vi har hatt dilla på en stund startet kvart over 8, vi var helt i ekstase av at vi skulle rekke konserten.

«Hei, hvordan ligger du an?» Kristian er på telefon med Roger som snart skal komme å hente oss.

«Jeg boma på ei ferje, så blir forsinka. Men har fiksa 100 000 kroner til festivalen» Roger

«Fantastisk! Det er jo utrolig bra, Roger. Ikke tenk på oss vi ordner oss inn på et vis» Kristian

Friluftsliv blogging

I Alver fant vi en hyggelig kar som la oss lov til å legge kajakkene våre på brygga hans. Når vi var klare gikk vi opp til veien, men hadde ikke snøring på hvordan vi skulle komme oss til byen.

Ett minutt etter at vi gikk inn på bussholdeplassen kom det en buss, sjåføren forklarer at han ikke vet når bussen til byn går, men at den går fra andre sida veien. Jeg sier hade og takk for hjelpen, etter han har kjørt to meter stoppet han og åpnet døra igjen. «Der kommer bussen»

Broa til Florvåg

Bilde snakker vel for seg selv..

Jeg hopper nesten ut i veien og får stoppet han. Inne på bussen viser det seg at han selvsagt ikke tar kort. Men dette var en veldig snill bussjåfør og han lar oss være med til Knarvik uten å betale..

I Knarvik får vi tak i en rutetabell og det viser seg at vi ikke er i sentrum før 1950. Og vi innser at dette blir tett på. Vel inne i Bergen små løper vi til leiligheten til Flis, eller Kristine som hun egentlig heter. Vi rekker så vidt gi ho en klem og sette fra oss tingen før vi beinflyr til festningen som ligger et stykke unna.

20.05 er vi ved inngangen og billettkøen, 10 min senere er vi inne ved konserten.. For en dag, for et band og for noen vanvittige kontraster vi opplever. Det blir en veldig spesiell kveld for oss. Takk til alle de fine folka vi traff den dagen. Og tusen takk til deg, Kristine som lot oss bo hos deg, du er grei :)

Iiiis :)

Hopp i havet.

Og til dere med rask båt, værså snill å vær oppmerksomme på oss som er "fotgjengerne på havet".

 Eilif