Knoll og Tott og en badeand: Vestkapp, nattpadling og magi på himmelen

Litt vemodig avskjed fra familien Bareksten. Florø vil vi garantert komme tilbake til, synd vi ikke får med oss «Våtmoro» i år. Trykk på linke så finner du mye gøy, vatmoro.no

Fantastisk vær langs Bremangerlandet, Kristian koser seg med drillkunster mens kajakken glir igjennom den rolige fjorden.

Kristian, med Nord-Europas høyeste saltvannsklippe i bakgrunnen, Hornelen (860).

Etter vi runda Hornelen og satt snuten mot Måløy, traff vi på Skatestrømmen. Den renner ut på flo og inn på fjære og det var vi ikke helt forberedte på. Vi hadde faktisk stått opp klokka seks for at vi skulle rekke strømmen innover. Den var så sterk at vi kun hadde mulighet til å ferje (padle sidelengs) over til andre siden. Der ble det en lengre lunsj til strømmen snudde.

Med en god tarp, ei busk og ei åre kan regnvær bli til opphold. Skal sies at bilturistene så litt rart på oss.

Ikke rart det er mye strøm når fjordene er så lange og trang som her, og i tillegg er flo og fjære hvertfall halvannen meter i høydeforskjell.

Ikke før klokka syv på kvelden runder vi neset til Måløy. Der møter vi fantastiske Anette fra vår hovedsponsor SFE, ho spanderer en god middag på restaurant i sentrum. Veldig hyggelig og ikke ventet. Som dere ser på bildet er landskapet her fjell rett i fjorden og campplasser var en liten utfordring. Heldigvis guider lokale oss til en liten halvøy utforbi sentrum med plass til to telt.

Dagen etter pakker vi og går inn til sentrum for å se etter en butikken som selger hånholdte VHF’er. Det var en av "dingsene" vi ikke rakk å kjøpe før vi startet på turen, men som er veldig kjekk å ha. Situasjoner hvor vi må få forbindelse med båttrafikk evt redningsmannskap kan den være uvurderlig.

Neste etappe var tross alt Stadtlandet.

Radiobutikken i Måløy hjelper oss med å finne den VHF’en som er best for oss. Tusen takk for god pris og hjelp. Vel tilbake på øya møter vi en sommerleir og masse unger, de leker i det nye anlagte freesbegolf området vi har campet ved. De har masse artige spørsmål, og vi prøver og svare så godt det går.

Hittil har vi ikke sett noen behov for å varsle noen før vi krysser eksponerte farvann, men når vi ser at redningsskøyta ligger i måløy stikker vi bort for å hilse på. Det ender opp med at de stikker ut til stadt for å sjekke hvordan forholdene var. For to fantastisk hyggelige karer og en service vi overhodet ikke hadde regnet med. Vi prater om løst og fast og de forteller at denne skøyta er det bare frivillige som driver. Kristian og jeg får virkelig stjerner i øya, den perfekte meningsfulle «hobby».

Været var som gutta på skøyta lovte, utenfor stadtlandet var det 3 m/s NW og 1,5m høy dønninger.. Klippe formen på fastlandet og den grunne dybden på vannet, gjør dette til et av de mer urolige havområdene i Nord-Europa. Kajakkene våre går ikke så fort i slikt farvann, selv når det er snille forhold. Klokka blir halv ett før vi surfer inn på stranda i Ervik.

Stadtlandet i bakgrunnen

Dagen etter var vinden enda litt roligere, men havet hadde ikke roet seg. Sist jeg og Kristian var her ute, fant vi ut at Kristian kunne bli sjøsyk. Vi måtte også helt hit før han skulle oppleve det igjen. En halvtime utforbi vestkapp ser jeg på han at ikke formen er som det burde. Heldigvis for meg er Kristian en hard nøtt å knekke og han holder ut de gode 3 timene det tok før den krappe sjøen ga seg.

Vi går i land på Kvamsøya og spiser et større måltid. Går ikke lang tid før noen av de lokale får med seg at det er fremmedfolk på stranda. 10 min senere står vi og spiser nystekte kanelboller og blir tatt bilder av. Må si at dette er en utrolig hyggelig og litt surealistik måte å reise på. Folk tar oss imot med åpne armer uansett hvor vi viser oss.

Vann i båten etter kryssingen av stadtlandet

En time padling senere møter vi Lidun padlende mot oss. Hun ville være med på etappen tilbake til Flø. Vi bestemmer oss for å padle natten igjennom, vinden som ikke skulle komme før kvelden etter var flyttet fram til nest morgen. Natten blir helt fantastisk, jeg tror bildene taler for seg.

Solnedgang ved Sandsøya.

Hurtigruta glir stille forbi.

Lidun har en natt mat til oss, smoothie har sjælden smakt så godt.

Litt usikre på om dette er solnedgang eller oppgang, fint var det hvertfall.

Morgen stund..

Klokka ni runder vi inn moloen til Flø.

Slik så jeg ut etter 19 timer i kajakken.

Og slik så hendene våre ut. Kunne vært ganske mye verre faktisk.

Vi er i Flø i to netter mens været står på fra Nord. Jeg får til og med tid til litt behandling av venstre skulder som har vært ganske sår i det siste. Og etter litt søvn og mat er vi klare for litt ny agenda.