Sørkapp

«Das ist coolt» svarer Kristian på Tysk/Norsk. 

En eldre herremann fra Tyskland prøver å forklare at han har padlet fra Tyskland til Sverige en gang for lenge siden da han var ung. Han er tydelig engasjert over å se oss, de store håndbevegelsene blir enda større siden han har en fiskestang i den ene. 

Det er Torsdag 30. Mai og vi forlot Høllen og Søgne i går. Vi er på vei ned fra Lidesnes fyr, blide som to solskinnstråler etter å ha tatt på Norges sørligste fastlandspunkt. En god befrielse å begynne på den største etappen, Norge på langs.

Stas å være på Lindesnes fyr

Før vi kommer helt ned til kajakkene stopper fyrvokteren oss. Etter innlegget i nettavisa til Fedrelandsvennen, hadde han fått med seg hva vi skulle. Naive som vi er, skjønner vi ikke helt hvor stor dekning Fedrelandsvennen faktisk har. Fyrvokteren spøker med at de også har fått noe nymotens, kalt «internett».

Fire timer senere padler vi inn til Loshavn utenfor Farsund, vi håper vi skal få fylt vann, det ikke er helt sikkert at vi rekker å komme rundt Lista før været kommer. Det er meldt motvind fra fredag av. Etter en vellykket påfylling av vann padler vi ut til en holme ved navn Saltråk, vi følger tipsene i guiden til Lars Verket. Fin liten holme med ei lita brygge og spredte flekker med gras, perfekte for teltene våre.

Hyggelig brygge på Saltråk med campingbord, perfekt for kokelering

«Loshavn er en gammel pirathavn, ble dere ikke røvet når dere var der inne» Spøker Jan Broder

«Oii, det viste vi ikke, flaks at det gikk bra. Så kult, pirater i Norge har vi ikke hørt om før.» Kristian smiler.

«Under Napoleons krigen røva folk fra denne bygda engelske skip i Nordsjøen. Det er derfor husene er så fine der» Jan

Loshavn

Ti minutter før glir det fire padlere inn til brygga hvor vi er i full gang med å få telt, sovepose og lignende ut av kajakken. Jeg drar umiddelbart kjennskap på en av de. Og etter litt snikksnakk finner vi ut at vi gikk samme instruktørkurs for tre år siden. Jan Broder forteller at han akkurat har fått i gang en ny kajakk gruppe i området, og synes tydelig at det er stas å møte på oss. Gleden var svært gjengjeldt, artig å møte folk som man tror man aldri skulle se igjen. 

Den kvelden løyer det helt, og vi får nok en helt fantastisk solnedgang.

Lykke

Motvinden er kommet som meldt, allikevel greier vi å holde fire kilometer i timen. Klokka to padler vi inn til Borhaug noe mer svette og sultne enn vanlig. Sjelden vært så glad for å se en dagligvarebutikk. Denne bygda ligger helt ute ved Lista fyr, og det har den tatt konsekvensene av, dobbel molo og den ytterste er 3 meter høy. Vi spiser godt og fyller kajakkene våre for en stund til. Jan Broder tipset Farsund Avis, og dermed dukket de opp i lunchen også, hyggelig.

Hidra ligger i et tåkehav, det tar en god stund før vi ser øya i det hele tatt, og når vi gjør det virker det som den aldri kommer nærmere. Vi finner underholdning i vindmøllene til høyre for oss, det ser ut som de flyr opp på et teppe av dis og tåke. Heldigvis har vinden ikke plukket seg opp som den skulle og ferden over til Hidra fra Lista var over på fire timer.

Hidra, virker evig langt unna

De første vindmøllene på ferden

Inne ved Rasvåg er det helt blikk og vi blir helt overveldet av hvor fantastisk koselig og spesielt det var der. Vi greier ikke helt å bestemme oss for om vi er kommet til Norges svar på Venezia eller om dette var en av scenene til Jurasic Park (for dere som husker den). Sammen med lyset blir dette en av de flotteste plassen vi har vært på til nå. Hidra kan definitivt anbefales til alle, tror jeg kunne flyttet dit faktisk.

Fantastiske Rasvåg

«Hei, er det flere padlere her» Kristian smiler og tar et baugtak, kajakken svinger villig inn til høyre hvor to padlere pakker kajakkene sine.

«Stemmer det, vi skal på årlig tur med Stavanger kajakk klubb, dere er på langtur?» svarer kvinnen på kaia med rogalandsdialekt.

Nye venner på kaia

Ti minutter senere padler vi ut mot samme holme for å slå opp camp, der er det allerede noen kajakker på land og flere kommer til. Utrolig fint å se kajakkene gli avgårde igjennom blikkstille vann på litt avstand. 

Uvant å se så mange kajakker på en gang

Stavanger Kajakk klubb er en livlig gjeng, det ser virkelig ut til at de har skjønt at det er lurt å kose seg på tur. God stemning er sikret med et tårn av kakebokser, en god del dunker rødvin og alle har med et par kubber ved. Flaks at vi dumpet opp på dere, takk for kake og god stemning.

Lørdag er vi ikke veldig stresset med å komme oss avgårde, vi ender opp sammen med hele hurven inne ved Rasvåg, på is og morgen kaffe. Klokka ett var vi endelig på vei vest, målet var egentlig bare Kirkehamn fem kilometer lengre vest på øya. Da blåste det også gode 10m/s rett i mot heldigvis hadde vi litt strøm med oss.

En grønnblå vegg reiser seg foran meg, jeg kan se på avstand at denne er større enn de andre. Den kommer til å bryte. Bølgen slår hardt ned på dekk og slår meg i brystet, samtidig blir jeg løftet opp og over bølgen. Bølgebunnen treffer jeg med et så stort plask at det virker som jeg har blitt sluppet rett ned fra ei brygge på to meter. Jeg snur meg i refleks og er spent på om Kristian får samme behandling. Det gjør han. Vi ser på hverandre, og gliser.

I Kirkehamn blir vi vær fast i 2 og en halv dag. Nå er vi kommet til Sola stranda, og bor hos far til Kristian, neste innlegg blir ikke like lenge til ;)

Vår leir i Kirkehamn

Gå planken..

Eilif